Skip to content

Foldinger på Brokelandsheia EarthCache

Hidden : 8/6/2023
Difficulty:
3 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size:   other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Foldinger på Brokelandsheia

Område og læremål:

I et relativt nysprengt tomteområde på Brokelandsheia i Gjerstad ble det i september 2018 gjort et funn av røde granater, såkalt "rodolitt" i en amfibolittisk gneis. Her vises også noen tydlige foldiger på fjellet som inneholder båndgneis/glimmergneis med kvarts, feltspat, biotitt, granat, pyritt, kvarts-feltspatmineralisering. Et spennende sted og studere litt nærmere. 

Som du ser på bildet her så er det tydlige foldinger og den mørke store ser ut som en stor orm, men det er det feltet der jeg har markert på bildet vi skal konsentrere oss om nå. 

 

Foldinger

Foldene i steinen du kan se her er dannet for flere hundre millioner år siden dypt inne i jordskorpa. Jordskorpa er delt opp i plater som kan være hele kontinenter. Disse platene er i drift og kan bevege seg mot hverandre eller fra hverandre. Over millioner av år dannes både hav og fjellkjeder.

                                 

I perioden 500 til 300 millioner år siden beveget Grønland og Norge seg mot hverandre. En enorm fjellkjede ble presset i været. Denne fjellkjeden strakte seg gjennom mesteparten av Norge, og kalles den kaledonske fjellkjeden. Seinere er fjellkjeden tært bort igjen. I dag er bare røttene av fjellkjeden tilbake. 

                            

                                                   

Når fjellkjedene presses mot hverandre så dannes det folder. Disse kan være svært store og gå over flere kilometer og de kan være små. Når du står her så kan du lett skjønne at det må ha vært enorme krefter som har vært i sving.  Foldingene har funnet sted dypt nede i jorda, under voldsomt trykk og høye temperaturer. 

Det finnes flere typer foldinger. De klassifiseres ut fra utseende og form.

       A. Symmetriske folder. Om de to veggene av folden vipper bort fra aksen med den samme vinkel sies folden å være symmetrisk.

       B. Asymmetrisk folde. Dersom foldene går i forskjellige vinkler sies det å være asymmetriske folder.

       C. Veltet fold. Dersom laget av folden blir så intens at laget av folden nesten blir oppned, sies det å være en veltet fold.

       D. Liggende fold.  En veltet fold med et aksialplan som nesten er nesten horisontal, kalles en liggende fold. 

 

                       

 

Oppgaven:

For å kunne logge denne cachen må du sendte svar til meg i en privat melding og legge ved bilde i loggen når du logger. 

1)  Hvilke av foldingstypen(e) beskrevet over i teksten mener du det er på stedet her? Hvorfor mener du det?

2) Hvor tette er linjene og lagdelingene i foldene du ser foran deg?

3) Hvordan ble foldingene dannet? og er det i nyere eller eldre tid?

4) Her er det flere begarter i foldingene, kan du fortelle meg hva du tror den mørkeste bergarten er?

5) Ta bilde ved GZ, uten å røpe svarene. Bildet kan være av deg selv (frivillig å vise ansikt) eller en lapp med ditt nick på.

 

🇬🇧

Area and learning objectives:

In September 2018, a discovery of red garnets, so-called "rhodolite" in an amphibolitic gneiss, was made in a relatively newly excavated land area on Brokelandsheia in Gjerstad. Here you can also see some clear folds on the rock containing band gneiss/mica gneiss with quartz, feldspar, biotite, garnet, pyrite, quartz-feldspar mineralization. An exciting place and study a little more closely.

As you can see in the picture here, there are clear folds and the dark big one looks like a big worm, but it is the field where I have marked that we will concentrate on now.

Folding


The folds in the rock you can see here were formed several hundred million years ago deep in the earth's crust. The earth's crust is divided into plates that can be entire continents. These plates are in operation and can move towards each other or away from each other. Over millions of years, both oceans and mountain ranges are formed.

In the period 500 to 300 million years ago, Greenland and Norway moved towards each other. A huge mountain range was pushed into the air. This mountain range stretched through most of Norway, and is called the Caledonian mountain range. Later, the mountain range is eroded away again. Today, only the roots of the mountain range remain.

When the mountain ranges are pressed against each other, folds are formed. These can be very large and go over several kilometers and they can be small. When you stand here, you can easily see that there must have been enormous forces at work. The foldings have taken place deep in the ground, under tremendous pressure and high temperatures.

There are several types of folding. They are classified based on appearance and shape.

A. Symmetric folds. If the two walls of the fold tilt away from the axis by the same angle, the fold is said to be symmetrical.

B. Asymmetric folding. If the folds run at different angles, they are said to be asymmetrical folds.

C. Overturned fold. If the layer of the fold becomes so intense that the layer of the fold almost turns upside down, it is said to be an overturned fold.

D. Horizontal fold. An overturned fold with an axial plane that is nearly horizontal is called a recumbent fold.

 

The task:
To be able to log this cache, you must send me a reply in a private message and attach a picture to the log when you log in.

1)  Which of the folding type(s) described above in the text do you think is in place here? Why do you think that?

2) How tight are the lines and layering of the folds you see in front of you?

3) How were the folds formed? and is it in more recent or older times?

4) Here there are several rocks in the folds, can you tell me what you think the darkest rock is?

5) Take picture at GZ, without revealing the answers. The picture can be of yourself (voluntarily to show your face) or a note with your nickname on it.

Additional Hints (No hints available.)