Rombeporfyr
Omårde/lærermål:
Her i Lom står det utstilt mange flotte steiner som viser forskjellige bergarter og mineraler rundt om i vårt langstrakte land. Det er mer å se på innsiden av døren her også.
Ved parkeringen her står en stein med rombeporfyr som har blitt plassert her og jeg vil med denne earthcache forsøke å gjøre deg bevist på denne bergarten og dens egenskaper.
Rombeporfyr er en meget sjelden dagbergart som kun er funnet fem steder på jorda. Den er en av Oslofeltets signaturbergarter. Bergarten gjenkjennes lett på de store rombeformede lyse feltspatkrystallene i en grålig til rød- brun grunnmasse - såkalt porfyrisk tekstur. Rombene viser oss at smelten aldri ble helt ferdig med å krystallisere før magmaen kom til overflaten. Rombeporfyr er tvillingbroren til larvikitt, som størknet helt ferdig under jordoverflaten.
I 1806 oppdaget den tyske geologen Leopold von Buch en merkelig bergart på Tyvholmen i Oslo. Han hadde aldri sett maken, og kalte den Rombeporfyr, for det var en porfyr (en lava- bergart med godt synlige krystaller i en finkornet masse), men de store krystallene hadde form som skjeve firkanter (romber). Siden har geologer funnet at rombeporfyrene var lavaer som strømmet utover for nær 300 millioner år siden og dekket området fra Skien til Mjøsa (en stor del av Oslofeltet), og at denne typen vulkanisme, med det svære omfanget den fikk i Oslofeltet, er enestående i verden.
Sør i Oslofeltet bygde vulkanske utbrudd opp mer enn 3 km tykk ny jordskorpe av rombeporfyr oppå den gamle. Det finns områder med rombeporfyr både i Lardal, Siljan og Skien. Andebu, Hof og Holmestrand har fått bevart de fleste og de tykkeste lavastrømmene.
Kartutsnitt fra Skien og omegn
Dette er en av de mest gåtefulle tingene med rombeporfyrene: Vi vet de kom opp fra stort dyp, under den faste jordskorpa,(mantelen), og vi vet at larvikitt og rombeporfyr er to sider av samme sak: Magmaet krystalliserte til larvikitt nede i dypet, mens det som nådde opp i dagen, gjennom sprekker, ble rombeporfyrlava. Vi vet ikke hvorfor det ble larvikitt og rombeporfyr bare i oslofeltet, og ikke andre steder i verden der magma har kommet fra mantelen.
Rombeporfyr er en porfyrisk (inneholder større korn av enkelte mineraler, særlig feltspat eller kvarts, i en finkornet grunnmasse, magmatisk bergart (smeltet stein fra under jordskorpen som har trengt opp til overflaten og strøknet)
For å få logget denne earthcachen så må du besvare noen spørsmål som du sender meg i en privat melding.
1) Hvilken bergart er "tvillingen" til rombeporfyr? Dannes rombeporfryr dypt eller grundt og kan man se det på kornstørreelsen?
2) Hva er de lyse feltene i steinen ved GZ? Hvor store er de størrste rombene på steinen (i mm)?
3) Hva betyr porfyr?
4) Ta bilde av deg selv (vise ansikt er frivilig) som viser at du er på stedet og legg ved i loggen.
🇬🇧
Space porphyry
Scope/learning objectives:
Here in Lom, there are many beautiful stones on display that show different rock types and minerals around our long country. There's more to see on the inside of the door here, too.
At the parking lot here, there is a rock with a space porphyry that has been placed here and I will try with this earthcache to prove to you about this rock and its properties.
Room porphyry is a very rare day rock that has only been found in five places on earth. It is one of the Oslo field's signature rocks. The rock is easily recognized by the large diamond-shaped light feldspar crystals in a greyish to red-brown groundmass - so-called porphyry texture. The rhombuses show us that the melt never completely finished crystallizing before the magma reached the surface. Space porphyry is the twin brother of larvikite, which completely solidified below the earth's surface.
In 1806, the German geologist Leopold von Buch discovered a strange rock on Tyvholmen in Oslo. He had never seen the specimen, and called it Rhomboporphyry, because it was a porphyry (a lava rock with clearly visible crystals in a fine-grained mass), but the large crystals were shaped like crooked squares (rhombs). Since then, geologists have found that the Rombeporphyres were lavas that flowed out nearly 300 million years ago and covered the area from Skien to Mjøsa (a large part of the Oslo field), and that this type of volcanism, with the large scale it achieved in the Oslo field, is unique in world.
In the south of the Oslo field, volcanic eruptions built up more than 3 km thick new crust of rhombic porphyry on top of the old one. There are areas with space porphyry in both Lardal, Siljan and Skien. Andebu, Hof and Holmestrand have preserved most and the thickest lava flows.
Map section from Skien and the surrounding area
This is one of the most enigmatic things about the space porphyry: We know they came up from great depth, below the solid earth's crust, (mantle), and we know that larvikite and space porphyry are two sides of the same coin: The magma crystallized into larvikite down in the depths , while what reached the surface during the day, through fissures, became room porphyry lava. We do not know why there was larvikite and room porphyry only in the Oslo field, and not elsewhere in the world where magma has come from the mantle.
Rombe porphyry is a porphyric (contains larger grains of some minerals, especially feldspar or quartz, in a fine-grained groundmass, igneous rock (molten rock from below the earth's crust that has penetrated to the surface and stratified)
In order to log this earthcache, you must answer some questions that you send me in a private message.
1) Which rock is the "twin" of space porphyry? Does rumbepor fry form deep or shallow and can you tell by the grain size?
2) What are the light fields in the rock at GZ? How big are the largest rhombuses on the stone (in mm)?
3) What does porphyry mean?
4) Take a picture of yourself (showing your face is voluntary) that shows you are on the spot and attach it to the log.