X-Mjøs#04 – GRUAGRANITT

Velkommen til Grua Kalkverk

Denne earthcachen har som formål og lære bort litt om Gruagranitt.

Ved de oppgitte koordinater finner du Grua Kalkverk som er delvis bygd opp av Gruagranitt. Her har man mulihet å se kalkovner som er fredet og Gruagranitt som man kan studere på nært hold.

Kalksteinen i området ga grunnlaget for Christania Minekompani til å starte Grua Kalkverk i 1910.

Direktør Borchgrevink fikk satt opp en kalkbrenningsovn av Gruagranitt og teglstein, og foret den innvendig med ildfast stein.

Etter to år ble verket overtatt av Emil Kristoffersen som oppførte en ny ovn med en indre og ytre vegg og et et varmekammer imellom.

Kalkovnene på Grua er såkalte sjaktovner. I bunnen ble det lagt en favn ved. Oppå veden stablet arbeiderne lagvis knust kalkstein og koksgrus.

Ved ca 1000 grader ble kalksteinen til brent kalk. Prosessen tok et døgn, og den ferdige kalken ble hentet ut gjennom en åpning i bunnen av ovnen.

Den brente kalken ble blant annen brukt i jern-, stål- og papirindustrien, i sement-,  glass- og porselensindustrien, til legemidler, i sukkerindustrien, i garveriene, til kalking av vassdrag, til fôrkalk for dyr og til kalking i jordbruket.

I 1917 overtok Møller-Henriksen, og utvidet anlegget med ei kalksteinmølle. Driften fortsatte under forskjellige eiere frem til 1937 da Grua Kalkverk ble avviklet.                    

                                                 Kalkovn

Geologi

Men lokalt på koordinatene vil en finne hovedbergarten Kalkstein, men du finner også knollet og kalkholdig skifer. (Kalvsjøformasjonen, gastropode kalkstein/ kalkspatmarmor nær dypbergarter.) (Det turkiske feltet på Berggrunn kartet).

Nærliggende geologi som er veldig tett på er:

- Det lysegule feltet er hovedbergarten Sandstein, men du finner også kalksstein og skifer.

- Det tynne turkiske feltet er hovedbergarten Kalkstein, tett småknollet og grovkornet.

- Det grønne feltet er hovedbergarten Leirskifer, men du finner også Skifre, røde og grønne, lokalt med kalk-knoller.

- Det mørke røde feltet til høyre er hovedbergarten Syenitt (Nordmarkitt, pulaskitt etc.)

- Så til det røde feltet til høyre er hovedbergarten Gruagranitt.

Smeltebergart

Biotittgranitten har fått navnet Gruagranitten og er middelskornig, har en frisk rød farge og har mørke mineraler (biotitt). Kvartsinnholdeter 30-40%. Feltspaten er hovedsakelig alkalifeltspat med mikropertitt, men mindre deler ren mikroklin og plagioklas opptrer. Denne friske biotittgranitten dominerer både fastfjells-blotninger og blokker i området.

Gruagranitten er en del av Oslo-feltet.  Området rundt Grua har en geologisk historie som har gjort det internasjonalt kjent. Det er en del av «Oslofeltet», som er den geologiske betegnelse på et område som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøstraktene i nord. I slutten av karbon og i permtiden, fra 250 – 280 millioner år siden, utviklet «Osloriften» seg med store forkastningsbevegelser og kilometerskala innsynkning samtidig med massiv vulkansk aktivitet. Fra dypet trengte varme smeltemasser, granitter og syenitter opp i de gamle sedimentære (kambro-silurske) bergartene. I Gruaområdet kom det først en smeltemasse av bergarten syenitt, deretter granitt.

Granitt er en massiv bergart (det vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineraler), som vanligvis er grovkornet, middelskornet eller porfyrisk. Fargen er vanligvis rødlig på grunn av det høye innholdet av alkalifeltspat. Krystallformen til alkalifeltspat er gjerne delvis til godt utviklet, plagioklas og kvarts har vanligvis noe dårligere utviklet krystallform. Granitt er en magmatiske bergart, og er en dypbergart. Dette betyr at den har krystallisert (størknet) sakte nede i jordskorpen, slik at krystallene har fått lang tid til å vokse. Dette gjør at bergarten er middels- til grovkornet. En smelte med granittisk sammensetning som kommer til overflaten under et vulkanutbrudd vil størkne raskt, og bli til dagbergarten ryolitt.

Biotitt er et vanlig mineral i mange metamorfe bergarter som glimmerskifer og magmatiske bergarter som granitt. En regner med at 7 % av jordskorpa består av biotitt. De mørke glimmermineralene består i hovedsak av en fast løsningsserie mellom det jernrike endeleddet annitt (svart) og det magnesiumrike endeleddet flogopitt (brun farge). Et annet aluminiumsrikt endeledd er siderofyllitt. Biotitt er et sjiktsilikat hvor jern (Fe), magnesium (Mg), aluminium (Al), silisium (Si), oksygen (O) og hydrogen (H) danner sjikt som er svakt bundet sammen ved hjelp av kaliumioner (K). Dette medfører at mineralet kan deles i tynne flak som er bøyelige og fleksible.
Glimmermineralene kan du enkelt dele opp i tynne gjennomsiktige flak.

Ved Grua ble det i forbindelse med jernbanebyggingen mellom Bjørgeseter og Grua drevet ut rød granitt. De mange små granittbruddene ble benyttet av jernbaneverket (for mer info om Nordre steinbrudd se Gruagranitt ). Blokker fra bruddene ble brukt til byggingen av forsterkninger for jernbanelinjene. Videre har granitt fra bruddene blitt brukt til fundamenter til kalksteinsovner og i grunnmurene til boliger.

                                                                                 Gruagranitt

Kilder: 

yngvek/PETROLOGI

Randsfjord museet