GT68°N #L3 Øse krigsminnemerke Multi-Cache

Etter landgang i Bjerkvik og overtakelse av Elvegårdsmoen rykket tyskerne videre inn i landet langs riksveg 50 (E6) og inntok stillinger i dalene og fjellene rundt Øse i Gratangen. 

Her ble det harde kamper mellom norske og franske styrker mot tyske og østerrikske i perioden 1. mai til 14. mai 1940. 

Denne våren var eksepsjonelt kald og snømassene i fjellsidene i Sør-Troms og oppover mot Bjørnfjell var enorme. De skiftende værforholdene, fra snøstorm og kulde, til regn og snøsmelting, førte til en rekke forfrysninger og var en stor fysisk påkjenning ved siden av det psykiske presset. 

Soldatene fikk ikke mulighet til å skifte tøy i løpet av de to månedene slagene her varte, og i mangel på strømper å bytte mellom gikk mange i våte strømper i mange dager i strekk. 

Her er et lite utsnitt fra minnene til Erling Andreas Aasnes som kriget ved fronten rundt Øse:

Tyskerne hadde gått i stilling lengst sør i Gressdalen, og et norsk kompani som kom fra Bardu og Målselv fikk 1.mai oppdrag om å gå gjennom dalen på østre side. Oppe i fjellskråningen var det ikke mye å skjule seg bak, slik at de ble raskt oppdaget og beskutt av tyskerne. Maskingeværet gikk varmt og kulene pisket opp snøen rundt dem. Men de kom seg videre og i skjul. 

Stilling i snømassene

Videre forsøkte det norske kompaniet å komme på skuddhold med tyskerne. Fremrykningen var vanskelig siden snøen var så hard at de ikke kunne grave seg ned i dekning. De kom seg omsider i stilling, og en i kompaniet ble skutt. Dagen etter kom et engelsk fly og forsøkte å bombe dem. Engelskmennene trodde nok de var tyskere, noe som var vanskelig å skille da alle gikk i hvite drakter for å holde seg mindre synlig i de hvite fjellene. Bomben traff heldigvis langt ned i dalen, og gjorde ikke så mye ut av seg grunnet store snømengder. 

7. mai ble hele bataljonen vekket med beskjed om å gå rundt fjellet på venstre side av Gressdalen. De skulle opp til Leigasskaret å bistå bataljonen i kampene ved vannet. De brukte hele natten på forflytningen og var veldig trøtte når de omsider kom frem 8. mai. 

Det var rolig på Leigasskaret når de kom frem, og de fikk vite at tyskerne var nedkjempet og hadde trukket seg ut av området. De satt derfor opp telt med håp om å få hvile. Ikke før teltet kom opp kom et tysk fly susende. FLyet begynte å skyte, og det var tydelig at teltet var det klare målet. Nordmennene flyktet og fikk lagt seg under ei fjellskråning. Der lå de mens jord og snø sprutet rundt dem ettersom flyet skjøt mot bakken. 

Videre fortellinger kan man lese på Soldater.no. 

Link: Soldater.no

After landing in Bjerkvik and taking over Elvegårdsmoen, the Germans moved further into the country along Rv50 (now E6) and took up positions in the valleys and mountains around Øse in Gratangen.

Here there were fierce battles between Norwegian and French forces against German and Austrian forces in the period 1 May to 14 May 1940.

This spring was exceptionally cold and the masses of snow on the mountain in south of Troms and up towards Bjørnfjell were enormous. The changing weather conditions, from blizzards and cold, to rain and melting snow, led to a number of frostbites and was a great physical strain alongside the psychological pressure.

The soldiers were not given the opportunity to change clothes during the two months the battles here lasted, and due to a lack of socks to change between, many wore wet socks for many days at a stretch.

Here is a small resume from the memories of Erling Andreas Aasnes who fought at the front around Øse:

The Germans had gone into position furthest south in Gressdalen, and a Norwegian company that came from Bardu and Målselv was assigned on 1 May to go through the valley on the eastern side. Up on the mountainside there was not much to hide behind, so they were quickly discovered and fired upon by the Germans. The machine gun went hot and the bullets whipped up the snow around them. But they got on and in hiding.

Furthermore, the Norwegian company tried to come to terms with the Germans. The advance was difficult as the snow was so hard that they could not dig into cover. They finally got into position, and one of the company was shot. The next day an English plane came and tried to bomb them. The English probably thought they were Germans, which was hard to tell as everyone wore white suits to stay less visible in the white mountains. Fortunately, the bomb hit far down in the valley, and did not make much of a difference due to large amounts of snow.

On 7 May, the entire battalion was awakened with instructions to go around the mountain on the left side of Gressdalen. They were going up to Leigasskaret to assist the battalion in the battles by the water. They spent the whole night on the move and were very tired when they finally arrived on May 8.

It was quiet at Leigasskaret when they arrived, and they learned that the Germans had been defeated and had withdrawn from the area. They therefore set up tents with the hope of getting some rest. No sooner had the tent come up than a German plane came whizzing by. The plane started firing, and it was clear that the tent was the clear target. The Norwegians fled and were allowed to lie down under a mountain slope. There they lay as dirt and snow splashed around them as the plane hurtled towards the ground.

Further stories can be read at Soldater.no.

Source: Soldater.no