GT68°N #L9 Kalvskinnet krigssti Multi-Cache

22. juni 1941 kom 199. Infanteri-Divisjon, Regiment 345, til Grovfjord og etablerte seg blant annet her nede på Kalvskinnet.

Etter at engelske og norske soldater hadde gjort strandhogg flere plasser langs kysten, var den tyske militærledelsen overbevist om at en nært forestående alliert landgang var under planlegging.

Jernmalmen, som ble utskipet fra Narvik, var livsviktig for de stridende parter, og Grovfjord ble dermed viktig å forsvare. Med bilvei frem til Narvik ville en inntrenger nå malmbyen på under to timer.

I området her var det flere maskingeværstillinger, med MG34 utplassert, et fryktet våpen med en skuddhastighet på 900 skudd i minuttet.

Fra skyttergravene hadde tyskerne god oversikt og kunne herfra møte inntrengere med heftig ild.

Her ved Kalvskinnet mener man det sto en juksekanon. Juksekanoner ble brukt for å gi fienden inntrykk av at man var i besittelse av tyngre skyts og skulle avskrekke en eventuell inntrenger. I Grovfjord var det ellers ikke store kanoner, men man vet at det var utplassert flere luftvernkanoner. 

Tyskerne skiftet stadig ut mannskap i kompaniet. Yngre soldater ble gjerne sendt til fronten. De ble vanligvis erstattet av eldre soldater og soldater som trengte rehabilitering. Narvik var en populær by å reise på permisjon til. Frivillige i Østerrike hadde samlet inn penger til et soldathjem der, og soldatene fra Grovfjord dro ofte dit.

Her nede på Kalvskinnet lå det hele tiden en tropp med vel 20 mann. Disse vekslet med to andre tropper, og soldatene sov og levde her døgnet rundt hver tredje uke.

Hvilestilling var en bunker der soldatene som ikke stod vakt fremme i brystvernet, kunne slappe av og gjerne sove. Selv om livet kunne fremstå som tøft, så var nok de fleste soldatene glade for å slippe å være ved fronten. Det ble heldigvis aldri kamphandlinger i Grovfjord, så de fleste følte seg nok ganske trygge her.

Kilde: informasjonsskilt

On June 22nd, 199 Infanteri-Division, Regiment 345 arrived in Grovfjord and established themselves on Kalvskinnet, among other places.

English and Norwegian soldiers had gone ashore several places along the Norwegian coastline, and the German military leaders were convinced that an allied attack by sea was soon to come.
The iron ore, which was shipped from Narvik, was extremely important for both parts and therefore Grovfjord became important to defend too. By car an intruder would reach Narvik within 2 hours.

In this area there were several machine gun positions, with MG34 deployed, a dreaded weapon with a firing rate of 900 shots per minute. There were no big guns in Grovfjord but we know there were anti-aircraft-guns.
 

From the trenches the Germans had a good overview and could from here meet the invaderes with fierce fire.

The Germans often replaced their soldiers. Younger soldiers were sent to the Frontline. Normally they were replaced by older soldiers and by those who needed rehabilitation. It was popular to go to Narvik on permission. Volunteers from Austria had collected money and built a soldiers home there, and soldiers stationed in Grovfjord often went there.

There was a troop of 20 men stationed at the Kalvskinnet. These troops alternated with two separate troops and the soldiers slept and lived here every 3rd week. 

The resting position was a bunker where the soldiers who did not stand guard in front of the breastplate could relax and have a nap. Luckily there were never any combat action in Grovfjord, so mostly, people could feel quite safe here.

Souce: informationboards