Veier og stier følger Nidelva på langs, i hele dens lengde fra Selbusjøen til fjorden. Men her og der foregår ferdselen også på tvers, på Nidelva mange bruer. Der elva med sine vannspeil, stryk og fosser lenge delte bygdelag og bydeler, har bruene skapt forbindelse og kontakt. Først bare en og to, siden i et stadig økende antall.
Elgeseter bru:
Foto: Elosabeth Dreier (WikiStrinda)
Ei bru over elva ved Elgeseter er kjent helt fra 1100-tallet og hører slik til byens eldste tid. Her sto det et slag mellom birkebeineren og baglere, og her sørget konger og senere byens maktelite for vakthold og nødvendig vedlikehold. Noe av det gamle murtømmeret kan fortsatt ses på grunnene under dagens bru. En lang historie tok slutt da denne eldste brua ble revet til fordel for den nye bybrua i 1680-årene. Men dette ble igjen brustedet med Størenbanen tidlig i 1860-årene. Jernbanen ble lagt over Sluppen og Elgeseter og videre over elva på ei 227,5 m lang og 16,6 m høy trebru, kalt Kongsgårdsbrua. Den var i bruk som jernbanebru i 20 år, til toglinja ble lagt omtil vestsida av elva og ut til Brattøra. Under navnet Elgeseter bro ble den åpnet for allmenn trafikk; kjørende, gående og syklende, fra 1913 også for trikken. Etter 2. verdenskrig ble der utlyst en arkitektkonkurranse om ny Elgeseter bru. Den ble vunnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaasa og ingeniør A. Aas-Johansen. Byggingen av den moderne brua på slanke søyler begynte i 1949 og pågikk ito år. Den ble lagt i rett linje med Prinsens gate og i en annen vinkel en den gamle brua, som først ble revet etter åpningen av nye Elgeseter bru 24. november 1951.
Beskrivelse: Bjelkebru, plassprodusert, konstant høyde m/samvirke
Materiale: Betong
Statisk system: Kontinuerlig
Kilder:
Dagfinn Albertsen (red.): Nidelvas hemmeligheter, kap. 6 - 21 bruer over elva (Per Christiansen)
BRUTUS, Statens Vegvesens forvaltningssystem for bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner