Brattåsen.
Selve åsen, den ligger jo der den ligger med sine 260 meter over havet. Stedvis bratt fra alle kanter. Anbefaler adkomst fra sør via anbefalt perkering på "Brattåsen" eller fra nord og Varsjøen. Også mulig å komme opp fra Kvernstua.
Ned mot Heia, sørover fra toppen kan vi se at det går en gammel tømmervei som er lagt opp med steiner. Dette er nok bare rester etter en vei for å frakte tømmer ned.
Området er kjent fra skriftlige kilder på begynnelsen av 1200-tallet, men vart lagt øde etter Svartedauen.
Den gamle husmannsplassen ved Brattåsen.
Brattåsen var en husmannsplass under Falla, og den plassen som lå lengst unna gården. Brattåsen ligger i Fet og grenser til plassen Korsvika. Husmannsplassen har navnet sitt etter åsen som ligger vest for plassen. Skytebanen heter også Brattåsen.
Vi kan fortsett finne rester etter både bolighuset, låven og åpne jorder i Brattåsen. Plassen er blant de eldste Falla-plassene og er nevnt første gang i 1707, men kan likevel ha vært bebodd tidligere. Det har vært mye fattigdom og nød her på Brattåsen, og mange måtte få hjelp fra fattigkassa. Bygdeboka (bind tre) forteller dette om Gunder som døde i 1743: «I 1742 fikk familien 1 daler og 2 ort i støtte fra fattigkassa. Det ble opplyst at de var meget fattige og at Gunder var svak. Da Gunder døde ble han kalt krøpling. De to eldste barna kom på legd og ble flyttet fra sted til sted omtrent hvert år.»
Litt seinere i samme århundre fikk Berte Jakobsdatter født 1738 to riksdaler i støtte av fattigvesenet til sine «5 uoppdragne børn».
De siste som bodde her fast var Johan Olsen (1838-1905) og kona Maren Olsdatter (1831-1896) med seks unger. Litt etter år 1900 flytta Johan og de to ugifte ungene Johanna og Karl til plassen Skauen.
Jordveien i Brattåsen som er på rundt 27 mål blei brukt til ut på 1970-tallet. Den siste slåtten i Brattåsen skjedde i 1984, da skulle det var 4H-leir her.
Brattåsen skytterbane.
På slutten av 60-tallet ble det behov for en ny skytebane og etter hvert åpnet det seg mulighet for dette på Brattåsen der lagets bane ligger i dag. Den første skytingen på Brattåsen var skyting om Skjelverpokalen søndag 26. april 1970. Selve baneanlegget slik vi kjenner det i dag ble påbegynt i 1973 med hugging av skog i skytefeltet 16. mai 1973.
Skytterlaget huserte i mange år i gamle Moelvenbrakker av meget ringe kvalitet. I forbindelsen med fornyelse av leiekontrakt med Fet kommune på slutten av nittitallet, åpnet det seg mulighet for å bygge et flott klubbhus i samarbeid med Forsvaret og med en enorm dugnadsinnsats blant medlemmene både i Fet skytterlag og i Fet Jeger og Fiskerforening som også har noe av sin aktivitet på Brattåsen. I tillegg fikk skytterlaget en ikke ubetydelig økonomisk gave av to av medlemmene, nemlig to av brødrene Berntsen fra Myrvold på Roven.
Brattåsen skytebane er i dag ett av de fineste skyteanleggene på Romerike. Det er 12 skiver på 100 meter og 16 skiver på 300 meter. I tillegg er det seks skiver innendørs på 15 meter og samtlige skiver er elektroniske slik at behovet for anvisere slik vi kjenner fra tidligere år ikke lenger er til stede. I tillegg er det en stor sal som kan benyttes til møter, kurs og fester samt ett fullverdig kjøkken med alt nødvendig utstyr.
Fet skytterlag har helt fra starten hatt mange gode skyttere som har hevdet seg god og til dels meget godt i stevner.