Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Landsbycacherne om at geocachere fra hele det utvidede Mjøsområdet skulle publisere en cache i årets X-Mjøs. Den første oppfordringen ble publisert på Facebook fra Landsbycacherne.
Og alle dro av sted til tenkeboksen for å la seg inspirere, hver til sin by. JGrytten dro da fra landsbyen Skodje i Ålesund ned til Hamar, Mjøsas hovedstad, for å la seg inspirere. Og mens han var der, kom tiden da han måtte legge ut beholderen. Han svøpte den og la den i bilen, for det var på tide å sende den inn til godkjenning.
Det var noen mugglere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over tømmeret sitt. Med ett sto en tømmerbilsjåfør foran ham, og strobelysenes herlighet lyste om ham. Han ble overveldet av redsel. Men sjåføren sa til ham: "Frykt ikke! Se, jeg har bare vært og hentet tømmer!" JGrytten fikk utført ærendet sitt og vendte hjem til sin by.
Med ett var cachen omgitt av en hærskare reviewere som lovpriste JGrytten og sang: "Ære være cachen i det høyeste og fred på jorden blant geocacherne!" En reviewer godkjente cachen og sa: "Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele geocache-folket: I dag er det publisert dere en cache i Stange kommune.
Og dette skal dere ha til tegn:
Dere skal finne en stall som er surret fast i ei furu. Når du kommer inn vil stjerna vise vei og du kan skrive deg inn i manntallet" Geocacherne sa til hverandre: "La oss dra inn til Sørli for å se dette som har hendt der, og som JGrytten har lagt ut for oss." Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
Da de fikk se den, fortalte de alt som var blitt sagt dem om denne cachen. Alle som hørte på, undret seg over det geocacherne fortalte. Geocacherne dro hjem. De lovpriste JGrytten for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.