Gravfelt bestående av tre runde steinsettinger og 2
skipssetninger, samt en reist stein (bauta). Feltet er undersøkt
arkeologisk og i det største skipet ble det påtruffet en branngrav.
Funnene som ble gjort - bl. a. beinnål, bjørneklør, ornert beinkam
og spillebrikker i bein, jernnagler og skår av keramikk - daterer
feltet til 4-500-tallet e. Kr. Også i de runde steinsettingene ble
det funnet rester etter branngraver. Nord for det store skipet ble
det i begynnelsen av 1900-tallet funnet en såkalt skrubbkvern til
maling av korn.
Istrehågan gravfelt ligger godt synlig på et høydedrag. Langs
dette finner vi flere gravminner fra jernalderen; i dalføret ca. 50
meter vest for feltet finnes en mindre gravrøys og på Iveråsen øst
for feltet ligger ytterligere en røys.
Gravfeltenes plassering, ofte i øyekontakt med gården og godt
synlig fra lang avstand, er en følge av gravhaugenes betyding som
sosialt signal til de som kom langs veifar, på sjø eller
vassdrag.
Et monumentalt gravfelt var et signal til fremmede at man nærmet
seg en rik gård med en sterk ætt. Derfor lå gravfeltene i nær
tilknytting til transportårer; som her langs oldtidsveien gjennom
Tjølling, forbi Tjodalyng (Tjølling kirke) - Tveiten - Skalleberg
over Istre og videre mot Sandar. Veien er fortsatt å se bl. a. i
form av stien øst for gravfeltet og flere steder som dype grøfter
(hulveier) i terrenget sør for steinsettingene.
Det har vært reist spørsmål om ikke den nå forsvunne Istre kirke
eller kapell, nevnt i Kongebrev fra Kong Magnus i 1320 og i
Rødeboka 1398 og brent i 1560-årene, har ligget i tilknytting til
gravfeltet på Istrehågan. Noe belegg for denne teori finnes
imidlertid ikke.
Mange av landets fortidsminner ligger idag som ruiner etter
plyndringer, andre er så overgrodde at de knapt er synlige. Ikke
minst landbrukets omlegging av produksjon med mindre husdyrhold er
årsak til dette - undervegetasjonen blir ikke holdt nede ved beite.
Det er derfor viktig at noen av fornminnene ryddes, restaureres og
skjøttes manuelt slik det er gjort med gravfeltet på Istrehågan.
Istrehågan gravfelt ble undersøkt av Universitetets Oldsaksamling
og Tjølling historielag i årene 1959-62 og steinsettingene ble
restaurert, alle steinene var i tidligere tider blitt veltet
overende.
English (synopsis):
Cemetery with 3 stone circles and 2 stone ships. Excavated and
restored in 1959-62. The circles and the large ship contained
cremation graves from 5th - 6th century A.D.
Original contents as of 11.06.04:
- Logbook
- Pen (not tradeable)
- Stashnote
- Small blue figure (from PPJ#08)
- Dog-figure (from a "Kinder Egg")
- Bird-figure (from a "Kinder Egg")
- A pair of broken sunglasses
- A computerchip