Leirsletta dannes.
Innlandsisen som dekket Norden, var på sitt mektigste for 20 - 25 000 år siden. Brefronten strakte seg nord-sør gjennom Jylland og nådde nesten så langt sør som til Berlin. For 18 000 år siden ble klimaet gradvis varmere og innlandsisen smeltet og ble mindre. Brefronten ble liggende langs en linje fra Moss til Halden i flere hundre år, fra 12 500 år til 11 700 år, Da breen rykket fram, skjøv den sammen leire som var avleiret i havet foran breen og breen fraktet mye materiale fram til brefronten slik at det ble dannet en morenerygg (Raet), langs brefronten, Den mektige innlandsisen hadde med sin tyngde presset landoverflaten ned. Da breen dannet Raet, var dagens Østfold utenfor innlandsisen dekket av hav. Bare sørøst for Halden var det noen øyer som dannet en liten skjærgård. For Nordre Borge var tiden da breen dannet Raet sør for Tunevannet, gjennom Sarpsborg, ved Sarpfossen og sør for Isesjø, viktig. Breelvene som kom fram til brefronten, fraktet med seg sand, grus og store mengder leire. Leira ble fordelt utover i havet der saltet gjorde at leirpartiklene samlet seg i mindre aggregater, ørsmå klumper av leire, som ble så tunge at de sank til bunns. På bunnen ble leirpartiklene liggende i alle retninger slik at de enkelte leirpartiklene støttet opp om de andre leirpartiklene og leirklumpene, som et korthus. Leira ble liggende som et mer eller mindre tykt lag på havbunnen utenfor Raryggen. Innlandsisen smeltet og ble tynnere. Vekten av isen ble mindre slik at landet begynte å heve seg igjen. Etter hvert ble mer og mer av Østfold hevet opp av havet. Åsene, sprekkedalene og leirslettene kom til syne. Borge varde, med en høyde på 116 meter over dagens hav, ble hevet opp over havet for omlag 10 300 år siden. Like før Borge varde kom opp av havet vasket bølgene fjellet fri for sand og grus, bare noen få store steiner ble liggende igjen. Da Borge varde var blitt en liten øy, fraktet bølgene sand og grus fra sidene av øya og la det igjen nordover som en tange, nedover til parkeringsplassen der det tidligere var et sandtak. Landet fortsatte å stige og for om lag 4000 år siden vasket bølgene over leirbunnen og jevnet den til leirsletta der Gretnes gård lå 25 m o.h. Leirsletta som i dag er jordbrukslandskapet omkring gårdene Vesten, Veberg og Tofteberg, ble hevet opp over havet i perioden 4000 til 3000 år før nå. Da leirsletta var blitt til og landet fortsatte å heve seg, begynte bekkene å renne på leirflaten og ut i havet som fortsatt var en lang kile inn der vi i dag har Glomma. Etter hvert som landet hevet seg og kilen ble til Glomma, kunne bekkene skjære seg ned i leira og skape sin bekkedal. Gretnesbekken formet etter hvert sin lille V-dal eller ravine som ble mest markert der høydeforskjellen mellom landet omkring bekken og Glomma var størst. Dermed ble Gretnesbekken mest skåret ned i leir-sletten nærmest Glomma, vest for Gretnes gård. På denne måten kom leira i området på plass; først avleiret i havet og så da landblokken hevet seg, kom leira opp av havet og ble til tørt land. Deretter, med fortsatt landhevning, fikk Gretnesbekken muligheten til å grave seg ned og skape bekkedalen med en bratt skråning opp mot leirsletta rundt Gretnes gård.
Men hvordan kunne leirraset skje?
Leira kom til ro på havbunnen som ørsmå leirpartikler og klumper av leire. De enkelte leir-partiklene og leirklumpene ble liggende i et kaotisk mønster, slik at leirpartiklene støttet opp hverandre samtidig som elektrokjemiske bindinger bandt leirpartiklene sammen. Leira ble liggende stabil med en åpen struktur. Regnet begynte sitt arbeid da leirsletta kom over havet. En del av regnet rant av på overflaten, mens resten av regnet sivet ned gjennom leirmassen til det nådde ned til grunnvannet. Grunnvannet beveget seg meget sakte ned mot og ut i Gretnesbekken. Vannbevegelsen gjennom leira førte til at saltet fra havvannet, sakte ble vasket ut. Leirmassen mistet dermed etter hvert noen av de kreftene som bandt leirpartiklene sammen, leira var blitt til kvikkleire. Leira var fortsatt stabil så lenge den ikke ble utsatt for ytre påvirkninger som rystelser, økning av tyngde eller erosjon som fjerner jord som støtter opp og holder kvikkleira stabil. Grunnvannet vil med økt nedbør stige og føre til økt tyngde, og dermed høyere vanntrykk i leirmassen, noe som kan være en utløsende faktor ved leirras.
E: Clay Plains are formed.
Ice that covered the Nordic countries, was at its most powerful for 20 - 25 000 years ago. The glacier front stretched north-south through Jutland, reaching almost as far south as Berlin. For 18 000 years ago the climate became gradually warmer and inland ice melted and became smaller. The glacier front lay along a line from Moss to Halden in several hundred years, from 12,500 years to 11,700 years. When the glacier moved forward, pushing the total clay that was deposited in the ocean in front of the glacier and the glacier carried much material up to the glacier front so it formed a moraine (Ra), The weight of the mighty inland ice pushed the land surface down. When the glacier formed the moraine were present Østfold outside the ice covered by the ocean. Just south of Halden, some islands formed a small archipelago. For Northern Borge was the time when the glacier formed the moraine south of Tunevannet through Sarpsborg by Sarpfossen and south of Isesjø very important. The glacier rivers coming to the front of the glacier, carrying with it sand, gravel and large amounts of clay. The clay were distributed throughout the ocean where the salt made the clay particles gathered in small units, tiny lumps of clay, which was so heavy that they sank to the bottom. At the bottom were clay particles lying in all directions so that the individual clay particles supported on the other clay particles and clay lumps, like a house of cards. The clay remained as a more or less thick layer on the sea bottom outside the moraine. Ice melted and became thinner. The weight of the ice became less so that the country began to rise again. Gradually, more and more of Østfold raised from the sea. The hills, valleys and clay plains appeared. Borge varde, with a height of 116 meters above current sea level was raised up over the sea for about 10 300 years ago. Just before Borge varde came out of the sea, waves washed mountain free of sand and gravel, only a few large stones were left behind. When Borge varde was a small island, waves transported sand and gravel from the sides of the island and let it north again as a shank, down to the parking place where it former was a sandpit. The country continued to rise for about 4000 years ago the waves washed over the mud bottom and razed it to the clay plain where the Gretnes farm was 25 m above sea level. The clay plain as today's agricultural landscape surrounding farms Vesten, Veberg and Tofteberg, was elevated above sea level in the period 4000 to 3000 years before now. When the clay plain was established the country continued to rise, the streams began to flow on clay surface and the sea which was still a long narrow bay into land where currently have Glomma. As the land rose and the narrow bay was to Glomma, the streams cut down into the clay and create their course of a brook. Gretnes stream formed after a while it's little V-shaped valley or ravine, which was most pronounced where the height difference between the land surrounding the creek and Glomma was greatest. Thus, the Gretnes stream most carved into the clay plain close to Glomma, west of Gretnes farm. In this way, the clay in place, first deposited in the sea, and so when the land raised, the clay came from the sea and became dry land. Then, with continued uplift, got the Gretnes stream ability to dig down and create a stream valley with a steep slope up to the clay plain around Gretnes farm.
But how could the landslide happen?
Leira came to rest on the seabed like tiny clay particles and lumps of clay. The individual clay particles and clay lumps were left in a chaotic pattern, so that the clay particles supported each other as well as electro-chemical bonds binding clay particles together. The clay remained stable with an open structure. The rain began it's work as the clay plain came above the sea. Some of the rain poured on the surface, while the rest of the rain seeped through the clay mass reaching groundwater. Groundwater moves very slowly down towards and into the creek Gretness. Water movement through the clay led to the salt from sea water, was slowly washed out. The clay mass gradually lost some of the forces that bind clay particles together, the clay had become quick. The clay mass remained stable as long as it was not exposed to external influences such as vibrations, increase in weight or erosion which removes soil that supports and keeps the quick clay stable. The groundwater will rise with increased rainfall and lead to increased weight, and thus higher water pressure in the clay mass, which may be a causative factor in landslides.
