Fet var i middelalderen navnet på bygden ved Øyerens nordre østbredd, syd for Glomma. Sognet kaltes Hof etter kirkestedet på østsiden av elvemunningen. Ved reformasjonen ble søndre del av bygden Åkrar nord for Øyeren mellom munningen av Glomma og Leira slått sammen med Fet til det nåværende Fet sogn. (0. Rygh, J. Garder.)
I 1664 fikk Arnt Henriksen bevilgning på Fet kirkes inntekter mot vedlikehold av bygningen og hold av brød, lys, messeklær m.m.
Kirken ble kjøpt 1723 av assessor og foged over Nedre Romerike Johan Henrich Munch og overdratt foged Jonas Dedekam før 1737. Etter hans død 1743 hadde en rekke av bygdens folk part i kirken inntil den ble kommunens eiendom 1854.
Middelalderkirken
Middelalderkirken, som lå på gården Hof, angivelig på en flate ut mot elven nord for våningshuset, ble omkring 1580 erstattet av en tømmerkirke som brente 1680. Den nye tømmerkirken ble reist et par hundre meter lenger øst, omtrent der gravkapellet på den nåværende kirkegården ligger. Den ble revet 1889, og den nåværende trekirken, som ble innviet 1890, står på en høyderygg ca. 100 m nordenfor kirkegården.
Dens utseende kjennes ikke, og av dens utstyr er intet bevart, bortsett fra en alterkalk av sølv som senere er noe omarbeidet.
Det ble satt oppm en ny tømmerkirke i 1580, som brant i 1680. Det ble satt opp en ny tømmerkirke, 100 meter unna - på en høyde, i 1890. Det er denne kirken vi ser i dag.
Trekirken fra 1890
«Den ca. 200 aar gamle paa Kirkegaarden staaende Kirke nedtoges i 1889 og en ny Kirke, hvortil tildels benyttedes materialier af den gamle, opførtes paa præstegaardens grund efter tegning af bygmester Schüszler. Denne Kirke indviedes 3de December 1890» heter det i kallsboken. Iflg. kirkedeptets journal fant innvielsen sted 31. des. Planene for den nye kirken oppnådde kgl. approbasjon 26. aug. 1889 etter at statens bygningsinspektør, ark. Adolph Schirmer, hadde foreslått mindre forandringer av byggmester G. Schüszlers tegninger.
Bygningen
Den nye trekirken har kor mot vest og tårn i øst. Koret avsluttes polygonalt og har et lite sakristi og rom for dåpsbarn på hver side med egen inngang. Midt på skipets langvegger er det et polygonalt utbygg i full høyde og med inngang som leder inn til et vindfang under galleriet, som er bygget noe frem i kirken. Tårnet har kvadratisk tårnfot hvis første etasje tjener som våpenhus foran hovedinngangen. Den 8-kantede klokkestuen avdekkes med høy, kobberkledd hjelm, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1890.
Veggene står på bruddstengrunnmur og er kledd med staffpanel utvendig og innvendig. Den utvendige panelingen avsluttes nedentil mot vannbrett og oppdeles av horisontale, gjennomgående lister i høyde med vindus-sålbenkene og under takstolens utvendige knektavstivning. Skipets langvegger og alle hjørner har strekkfisker. Koret belyses av ett vindu i hver vegg unntatt endeveggen bak altertavlen. Vinduene har midtpost og sprosser av tre; de er høye og slanke og har trekantavdekning. Hver av skipets langvegger har 4 vinduer samt utbyggenes sidevegger ett vindu av samme type, mens utbyggenes endevegg har et lavere og bredere vindu over portalen med samme detaljer. Vinduenes og dørenes innfatninger samt veggenes strekkfisker og lister og takstolens utvendige knekter var opprinnelig malt okerbrune, men nå er alt utvendig treverk hvitmalt. Takene er tekket med skifer. Takstolens sperrer og saksesperrer, som avstives med hanebjelke, hviler på sperreføtter avbundet med vertikalstøtter fra sperrene og strekkjern tvers over kirken. Himlingens staffpanel er kledd under takstolens sperreføtter, saksesperrer og hanebjelker. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Over koråpningens skråttstillede bjelkeavstivning er det gjennombrutt gotiserende utskjæring.
Info hentet fra Norgeskirker.no, og ytterligere informasjon kan leses her ved interesse.