-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Denne cachen er plassert i nærheten av bautaen til minne om motstandsmannen Nils Slåtto fra Hol i Hallingdal. -- This cache is located near the monument over the resistance fighter Nils Slåtto from Hol in Hallingdal. (English text follows the Norwegian description).
"Stanser du bilen en sommerdag, vil det være fint om du hedret Slåttos minne med en blomsterbukett" - Johan Chr. Schönheyder, gruppesjef HS Østre Bærum.
"Ein må med rette kunne si om Nils Slåtto: Han levde som ein mann. Han døydde som ein mann." -Svein Flatåkers tale ved avdukingen av minnesmerket.
Nils Slåtto ble drept av norske NS-menn og tysk Gestapo her den 3. November 1944 etter å ha blitt arrestert mens han drev våpentransport. Han ble sannsynligvis torturert, men røpet ingenting.
Han ble etterlatt under noen grener like ved veien litt nærmere Leira, og funnet ett år senere. Nils Slåtto har æresgrav på hjemstedet.
I boka "Krigsår i Hallingdal 1940-1945" fra 1995 av Kåre Olav Solhjell står det litt om Nils Slåtto. Den første referansen dukker opp på side 393, som omhandler bensinsabotasjeaksjoner. Den allierte overkommandoen hadde bestemt seg for å sette i verk sabotasje mot olje- og drivstofflager. Meningen var at man skulle ramme to typer mål: tankanlegg og transporter langs Bergensbanen. Formålet med dette var å vise at det fantes en landsomfattende motstandsorganisasjon som stod under en felles ledelse. Dette ville i liten grad ramme sivilbefolkningen på grunn av den strenge rasjoneringen av drivstoff. Sabotasje mot produksjonsanlegg for knott og trekull ble derimot frarådet.
"I Hallingdal vart det også utført ein serie aksjoner mot mindre tankanlegg, sjølv om ordren berre gjaldt større og sentrale drivstofflager. Dalen var så godt som tømt for drivstoff den første veka i august 1944. Det aller meste rann ut i bekkar, elver og fjorder. Men ein del vart også samla opp til senere bruk for heimefronten. Det skjedde ved Hagafoss. Nils Slåtto fekk med seg Knut T. Seim på jobben. Dei stal gummislanger ved kraftanlegget i Hovet, og så tappa dei bensin over på fat som låg lagra i ein båt ute på Holsfjorden. Distriktssjefen greip ikkje inn for å stanse aktiviteten."
Senere i boka står det litt om selve mordet på Nils Slåtto. Dette står på sidene 419-423:
"Fram til sommaren 1944 gjennomførte tyskerane mange opne rettsaker der nordmenn fekk dødsdommar eller vart døme til strenge tukthusstraffer. Slike rettssaker gav god informasjon om det norske motstandsapparatet, men dei førte også til oppstyr i nøytrale land. Dødsdommane i Noreg skapte til dømes diplomatiske forviklingar med Sverige. Det vart difor slutt på at saker mot heimefrontsfolk vart ført for retten. Anten vart fangane verande på ubestemt tid i norske leirar slik som Grini, eller dei kunne forsvinne som Nacht und Nebel-fangar (*1) i Tyskland. Avrettingar skulle skje som mord, kamuflert som indre oppgjer mellom rivaliserande grupper i heimefronten. morda skulle vere tilfeldig og spreie frykt. Aksjonen gjekk under det romantiske namnet "Blumenplücken". Gestaposjefen Hellmuth Reinhard var den ansvarlege for aksjonane, men han overlet til Ernst Josef Albert Weiner å utføre udådane. Weiner utførte sjølv ein del av morda. Han sende også rundt til ofra sine teikningar av fire likkister. På tre av dei stod namna på tidlegare offer, på den fjerde stod det "Til deg". Å spreie frykt ved hjelp av likkister var ellers ein metode som heimefrontsfolk i Hallingdal nytta ved fleire høve den siste vinteren. Dei fekk laga kister i miniatyr og sende dei til offeret i posten, eller dei sette kista framfor døra om natta.
På grunn av sabotasjeaksjonar mot bensinanlegg og jernbanetransportar hausten 1944, tok Gestapo til å planlegge ein aksjon i Hallingdal. Terboven sjølv skal ha pressa på og kravd at noko vart gjort. Gestapisten Erwin Morio opplyste i retten at det eigentlig var områdesjefen Otto Pahle dei ville ha tak i. Også broren August Pahle skal ha vore i faresonen. Men dei hadde kjennskap til at Nils Slåtto i Hol var aktiv heimefrontmann. Det hadde dei fått vite av ein kvinneleg NS-medlem som hadde vore gjest på pensjonatet hjå Slåtto. Morio leia aksjonen. Han fekk med seg hirdleiaren Per Dahlen i Drammen og fleire andre NS-folk. Mellom dei var idrettsleiaren Kjell Svennevik og Truls Rishovd.
Følget kjøyrde først til Halvor Bjørkum på Golsfjellet. Det var den 3. november (*2). Dei hadde med eit brev frå kona til Basse Jacobsen som hadde hytte på Hovda ved Sanderstølen. Jacobsen sjølv hadde rømt til Sverige. Hytta låg på stølen til Tubbehaugen, og foreldra til Halvor Bjørkum hadde nøkkel til hytta. Karane gav seg ut for å vere motstandsfolk, og Bjørkum innrømmer at han let seg lure med det same. Men Ingebjørg, kona hans, hadde stått i vindauget og følgt med dei. Ho sa at dette var farlege folk. Så hadde Bjørkum lagt merke til at det låg eit engelsk militærvåpen synleg inne i bilen deira. Dersom dei var verkelege heimefrontsfolk, ville dei ikkje finne på noko slikt. Under rettsoppgjeret møtte Halvor Bjørkum i retten for å identifisere karane. Bjørkum trur at det er bakgrunnen for to trusselbrev som han har fått etter krigen Det siste kom for berre få år siden (*3).
Etter å ha vore innom hytta på Hovda, drog dei ned att i bygda. Dei hadde tala med fleire og spurt etter kjente heimefrontsfolk, også etter postkøyraren Sigurd Luksengard. Dei drog til Hol og snakka med kona til Nils Slåtto. Ho visste ikkje annå å seie enn at mannen hennar var ute på ein kjøyretur. Dei fekk tak i Slåtto ved Hago i Ål. Der fann folk bilen hans dagen etter. Dei tok med seg Slåtto til hytta på Hovda. Der klaga dei han først for å ha gjort dårleg arbeid for heimefronten, men han forstod kva karar han hadde med å gjere, og ville ingen ting fortelle. Dagen etter kravde Morio at Slåtto skulle likviderast. Rishovd og Dalen tok på seg å utføre udåden. Dei tok med seg Slåtto videre innover fjellet mot Leira. Der skaut dei han. Staden der det skjedde, er seinere utpeika av Morio. Det er reist ein minnestein på staden. Dei tok med seg den døde vidare innover mot Valdres, og gjøymde han under granbar nokre meter frå vegen. Men først stal dei lusekofta og klokka hans.
Liket vart ikkje funne før i august 1945. I Hallingdølen heiter det at han vart funnen av ein jeger. Det viser seg at Slåtto vart funnen av folk fra det såkalla kompani X i utrykkingspolitiet. Dei fann Slåtto medan dei var i Valdres for å ettersøke rømte frontkjemparar (*4). Valdresen Gustav Lillebrænd har sett opp ein liten stein på staden."
Fotnoter:
*1 = “Nacht und Nebel” betyr “natt og tåke”, og var et dekret sendt av Hitler den 7. desember 1941, for å få politiske aktivister til å forsvinne. Fangene ble satt til tvangsarbeid på små rasjoner til de døde av utmattelse.
*2 = Datorekkefølgen her stemmer ikke. I boken står det at karene kom til Golsfjellet 3. november, og at Slåtto ble skutt etterpå. I følge bautaen ble Nils Slåtto skutt den 1. november. En ny kilde, boken "Operasjon Blumenpflücken- Gestepos hemmelige terrorplan" av cand. philo. Christopher Hals Gylseth bekrefter at Slåtto ble arrestert 2. november. Boka sier ikke nøyaktig når han ble drept, men sier "da natten kom og avhørene endelig var over, fikk Slåtto fred noen timer". Jeg stoler på at Gylseth har kvalitetssikret sitt kildemateriale, og tolker dette som en bekreftelse på datoen 3. november.
*3 = For noen få år siden betyr antakelig midten eller slutten av 80-tallet, siden teksten er gitt ut i 1995.
*4 = Frontkjempere var kollaberatører som kjempet for aksemaktene på østfronten.
I boka om Nils Slåtto blir den lokale jegeren som fant liket navngitt, og forfatteren mener at det nok stemmer at han ble funnet av jegeren, men at funnet mest sannsynlig ble rapportert til Kompani X som var i dalen på det tidspunktet.
Denne cachen ligger rett ved veien, og det er god mulighet til å parkere her. Det er mulig å finne den om vinteren også, men da må man beregne å gå i dyp snø noen meter fra veien. Vennligst forlat området i samme stand som du ønsker å finne det.
Oppdatering 22. juli 2012: Teksten på denne siden ble oversatt til engelsk i dag.
Oppdatering 20. september 2012: Heftet om Nils Slåtto er utgitt, og ett eksemplar har i dag funnet veien til cachen. Jeg har også lagt igjen noen ekstra poser boken kan oppbevares i slik at den ikke blir ødelagt.
Oppdatering 30. mai 2013: Jeg leter etter stedet Nils Slåtto ble gjemt etter drapet, og fant noen avvik mellom fortellingen jeg har gjengitt og boken om Slåtto. Jeg har oppdatert fotnotene med litt tilleggsinfo.
Oppdatering 7. juli 2013: Informasjonen i boka om stedet der Slåtto ble gjemt viste seg å være svært feilaktige, men nå er det funnet takket være en av mine tidligere lærere som visste hvor det var. Ironisk nok kom det et leserbrev om den på trykk i Avisa Valdres noen dager etter at jeg fant den, som fortalte at historielaget hadde restaurert Gustav Lillebrænds stein høsten 2012 og merket sti til stedet. Jeg har laget en ny cache i nærheten av steinen.
Oppdatering 2. november 2014: Jeg har lest boken "Operasjon Blumenpflücken - Gestapos hemmelige terrorplan", av Christopher Hals Gylseth. Boken bekrefter stort sett historien som gjengitt ovenfor. Boken bekrefter datorekkefølgen i Solhjells bok, og jeg regner det nå som relativt sikkert at datoen på bautaen er feil.
--
"If you stop here a summer day, it would be nice if you honour Slåtto's memory with a few flowers" - Johan Chr. Schönheyder, group leader HS Østre Bærum.
"This can rightfully be said about Nils Slåtto: He lived like a man. He died like a man." -Svein Flatåker's speach at the presentation of the monument.
Nils Slåtto was killed on this site by NS-men (norwegian collaborators) and german Gestapo on november 3rd 1944. Slåtto was arrested while transporting weapons for the resistance. He was probably tortured, but said nothing.
He was left hidden under some branches near the road a little further towards Leira, and was found a year later. Nils Slåtto has a honorary grave in his home village.
In the book “Krigsår i Hallingdal 1940-1945” (translates to: “Wartime in Hallingdal”) from 1995 by Kåre Olav Solhjell, Nils Slåtto is mentioned a few times. The first appearance can be found on page 393, and relates to fuel sabotage operations. The allied command had ordered sabotage operations against oil and fuel depots. The intent was to hit two types of targets: Tank facilities and transports on the Oslo-Bergen railroad. By doing this, the allied command wanted to send the message that there was an organized national resistance under a central command. Because of the strict fuel rationing, this would cause minimal problems for the civilian population. Sabotage operations aimed at production plants for charcoal and wood gas generator fuels were on the other hand discouraged.
From the book: In Hallingdal there were executed a series of operations against small tank facilities, even though the order was to hit larger and more central fuel depots. The first week of august 1944, there was paractically no fuel left in the entire valley. Most of it was poured into rivers and lakes, but some was collected and stored for future usage by the resistance. This was what happened at Hagafoss. Nils Slåtto was joined by Knut T. Seim on the job. They stole rubber hoses at Hovet powerplant, and pumped gas into barrels stored in a boat on the Holfjorden lake. The district commander did not interfere.
Later in the book, the murder of Nils Slåtto is mentioned. This can be found on the pages 419-423:
Towards the summer of 1944, the german occupants held many open trials where norwegians were sentenced to death penalty or long term imprisonments. These trials provided lots of information on the norwegian resistance, but they also provoked neutral countries. For instance, the death penalties in Norway caused diplomatic issues with Sweden. Because of this, trials for captured norwegian resistance fighters came to an end. Instead, the prisoners were held without conviction in norwegian camps like Grini, or they could simply disappear as “Nacht und Nebel”-prisoners (*1) in Germany. Executions were to be performed as acts of murder, and camouflaged as internal fights between rivaling resistance groups. The murders were random and intended to cause fear. The operation was known by the romantic sounding name “Blumenplücken” (flowerpicking). The chief of Gestapo Hellmuth Reinhard was responsible for the operations, but left it to Ernst Josef Albert Weiner to execute them. Weiner personally committed some of the murders. He also sent his victims drawings of four coffins. Three of them were labeled with names of previous victims, and the fourth was labeled “For You”. Using coffins to spread fear like that was a method adopted by resistance fighters in Hallingdal on several occations the last winter of the war. They made miniature coffins and sent them by mail or placed them on the victims doorsteps at night.
Because of the sabotage operations against fuel depots and railroad transports the autumn of 1944, Gestapo planned a strike in Hallingdal. Terboven himself pushed and demanded that something was to be done. Gestapo member Erwin Morio since explained in court that their intended target was the area commander Otto Pahle. They also were on the lookout for his brother, August Pahle. They knew that Nils Slåtto of Hol was an active resistance member. This was revealed by a female NS-member who had been a guest at Slåtto’s boarding-house. Morio lead the operation. He was joined by the leader of the hird in Drammen Per Dahlen and several NS-members. Among these were Kjell Svennvik and Truls Rishovd.
They went to Halvor Bjørkum on Golsfjellet (the mountain area between Hallingdal and Valdres) first, on the 3rd of November (*2). They brought a letter from Basse Jacobsen’s wife, who had a cabin at Hovda near Sanderstølen. Jacobsen himself had fled to Sweden. The cabin was at the Tubbehaugen summer pasture, and Bjørkum’s parents held the key to the cabin. The men presented themselves as resistance fighters, and Bjørkum later admitted that he was fooled for a while. But his wife Ingebjørg who had been watching through the window argued that these men were dangerous. Bjørkum noticed that an English military weapon was visible in their car. Real resistance fighters would never risk traveling with unconcealed weapons. During the trials after the war, Bjørkum identified the men. Bjørkum thinks that is the reason why he received two threat letter after the war, the last one a only a few years ago (*3).
After visiting the cabin at Hovda, the men returned to the valley. They spoke to several people, and asked the whereabouts of several named resistance men, including the postdriver Sigurd Luksengard. They traveled to Hol and spoke to Nils Slåtto's wife. She didn’t know what to tell them, and said her husband was out driving. The men caught up with Slåtto near Haga in Ål. Locals found his vehicle abandoned there the next day. They brought Slåtto to the cabin at Hovda, where they at first charged him of doing lousy work for the home front. Slåtto understood what kind of people he was dealing with, and didn’t tell them anything. The next day Morio demanded that Slåtto was to be shot. Rishovd and Dahlen assumed the task. They brought Slåtto further towards Leira, and shot him. The place was later pointed out by Morio. A memorial stone for Slåtto has been placed there. They brought the dead man further towards Valdres, and hid him under some branches near the road after stealing his watch and coat.
The body wasn’t found until august 1945. In the newspaper Hallingdølen it says he was found by a hunter, but he was found by the so-called “Company X” of the police. They found him while they were searching for frontfighters (*4) in Valdres. A local, Gustav Lillebrænd, has placed a small memorial stone on the location Slåtto was found.
Footnotes:
*1 = “Nacht und Nebel” translates to “night and fog”, a decree issued by Hitler on december 7th 1941, to make political activists disappear. These prisoners would be put to slave labour on small rations until they died from exhaustion.
*2 = The date is probably wrong. In the book, it says the men came to Golsfjellet on november 3rd, and that Slåtto was shot later. According to the bauta, Slåtto was shot on november 1st. A new source, the book "Operasjon Blumenpflücken - Gestepos hemmelige terrorplan" by cand. philo. Christopher Hals Gylseth confirms that Slåtto was arrested on november 2nd. The book doesn't state exactly when he was killed, but says "when the night came and the interrogations stopped, Slotto was left in peace for a few hours". I trust that Gylseth has checked his sources, and interpret this as a confirmation on the date november 3rd.
*3 = A few years ago probably means the mid to late 80’s as the text was originally released in 1995.
*4 = Collaborators who fought for the axis powers on the eastern front.
In the book about Slåtto, the local hunter who found him is mentioned by name. The author finds it likely thet the account is accurate, but that the find most likely was reported to Company X. They were in the area at the time.
This is a drive-in cache. It is possible to log this cache during the winter, but you will need to wade through a few meters stretch of snow from the road to the cache. Please leave the area in the same state you'd like to find it.
Update July 22nd 2012: I’ve translated the text for the cache today.
Update September 20th 2012: The book about Nils Slåtto has been released, and a copy found it's way to the cache today. It's Norwegian only, but there are some pictures that may be of interrest to our foreign visitors.
Update May 30th 2013: I'm searching for the site where Slåttos body was found, and ran across a few minor problems in the original text. I've updated the footnotes with some additional information.
Update July 7th 2013: The information in the book about Slåtto's first resting place was highly inacurate, but site has been found thanks to one of my former teachers who knew the location. Irony had it that a letter about the restoration effort for Gustav Lillebrænds stone was printed in the local newspaper only days after I found it. I have created a new cache near this stone.
Update November 2nd 2014: I've read the book "Operasjon Blumenpflücken - Gestapos hemmelige terrorplan", by Christopher Hals Gylseth. The book confirms the story. The book confirms the date order from Solhjells book. Based on this, I am certain that the date on the memorial is wrong.
Additional Hints
(Decrypt)
Cbfgxnffr / znvyobk