Lefsebaking i nord
Mammas (og mormors) hjemmebakte lefser hørte julen til. I min barndom i Tromsø var to dager satt av til lefsebaking i tida før jul. Det var skikkelig håndverk, såkalt ”gnikkalefse”.
På første dag ble deigen laget og lefsene kjevlet ut . De ble deretter stekt på ene siden, på en elektrisk lefsetakke. Andre siden ble smurt med en blanding av melk, mel og potetmel (”gnikk”), før den også ble stekt. Disse leivene ble så lagt under press til neste dag. Da ble de dynket med vann, smurt med en blanding av sukker, kanel og brunost og brettet sammen., behørig pakket og lagt i fryseboksen.
Den lefsa jeg lager nå, er en en light-utgave uten gnikk og presslegging. Her lages deigen ene dagen, så steker vi og smører andre dagen. Og den blir nesten like god som mammas! Men bare nesten…
Lefse har den herlige egenskap at den tiner på utrolig kort tid. Om noen stikker innom på uventet julebesøk så er man alltid beredt med noe godt til kaffen. Skjønt, den ubudne gjesten hører til sjeldenhetene på denne siden av århundreskiftet. Men om noen varsler sin ankomst med en sms, så har du tid til både å rydde vekk middagsrestene og hente lefsa fra fryser´n.
Å kjevle ut lefser er en egen teknikk, og krever et kjevle med ”ruter”. Ellers setter deigen seg fast, og katastrofen er et faktum.
Mammas elektriske lefsetakke fungerer fremdeles. Det er ikke mange sekundene som skal til før lefsa er ferdigstekt.
Litt smøring og bretting – og sett på kaffen!
Finn lefse!
836 + x
437 - x