Innledning
Denne Earthcachen er plassert i Korsvika, et område der det kan gjøres flere interessante geologiske observasjoner. Det vi skal se på er "avvik" fra det vi kunne vente oss når vi ser på tilgjengelig berggrunn i området.Som vi ser av berggrunnskartet er grunnen i alt vesentlig grønnstein og grønnskifer (brun nummer 39) Mot sjøen i den østlige delen av bukta er det en stripe av trondhjemitt (Mørk rosa, nr. 37) Den store trondhjemittsmelten går så ned i sjøen for å dukke opp igjen ved Høvringen. Trondhjemitt kan også ses i den vestlige delen av bukta der Trondhjemittsmelten har presset ut flere tynne ( ca 1 meter brede) ganger opp gjennom grønnskiferen/grønnsteinen.
På bildet - tatt rett nedenfor vegpunkt/Stein2 ser vi grønnskifer i forgrunnen og trondhjemitt som en lysere stripe i bakgrunnen - en av de gangene som trondhjemittsmelten har presset opp gjennom grønnskifer/grønnsteinen.
I Korsvika kan vi også se flere kvartsganger i grønnskiferen/grønnsteinen.
Den jorden som er formet av de geologiske prosessene er så formet videre av naturkrefter som nedbør, vind, temperatur og skundærvirkninger av disse. Disse naturkreftene kan flytte på masse til områder der de ut fra berggrunnen i området er fremmedelementer. En av disse sekundærvirkningene er istiden(e). Denne Earthcachen omhandler ett av vitnesbyrdene på hvordan istiden har formet jorden.
Flyttblokker
Flyttblokker er en av de mange resultatene – eller vitnesbyrdene etter istiden – eller istidene.
De mest spektakulære flyttblokkene er de store blokkene som ligger fritt på uventede og "unaturlige" steder, slik som steinen på bildet.
En type flyttblokker er såkalte ruggesteiner, store steiner som enkelt kan rugges på.
Til flere flyttblokker er det knyttet sagn om at trollet kastet dem etter kirken eller noe annet det ikke likte og så landet steinen der den ligger i dag. Senere ble slike flyttblokker forklart med at de var fraktet dit under syndfloden. Det var først på 1800-tallet at forståelsen av at det hadde vært en istid dukket opp, slik at flyttblokkene fikk sin naturlige forklaring.
Når det snakkes om Istiden (med stor ”I”) mener de fleste den siste is
tiden. Sanneheten er at vi har hatt mange istider på den nordlige halvkule, og alle har satt sine spor og endret både topografi og landskap og levevilkår for dyre og planteliv.
I glasiologisk forstand er en istid en periode i jordas historie da minst en pol er dekket av is hele året. Denne begrepsbruken innebærer at vi (glasiologisk) befinner oss i en istid. De siste ca. 34 millioner år har nesten hele Antarktis vært dekket av is, og de siste omtrent 2,7 millioner årene også deler av Arktis. Jorda har i henhold til den formelle glasiologiske definisjonen befunnet seg i den kenozoiske istid hele denne tida.
Det er kjent fire større istider/istidsperioder i jordas historie, hvorav vi altså er inne i den fjerde som begynte for ca 34 millioner år siden. Den tidligste veldokumenterte istiden, og antagelig den mest omfattende i de siste 1 milliarder år, fant sted fra 850 til 635 millioner år før vår tid (sen proterozoikum). En teori er at det permanente sjøisdekket nådde helt ned til ekvator.Siden starten på siste istid(s-speriode) har jorden hatt ca. 30 mer eller mindre utstrakte nedisinger i 40 000-års-, og senere 100 000-årssykler.
Det er disse (slike) nedisinger som av de fleste (andre enn glasiologer?) kalles istider. Disse nedisingene har vart ca. 100 000 år hver, avbrutt av varmere klima (mellomistider eller interglasialer) som har vart ca. 10 000 år hver. I selve istiden er det store temperatursvingninger, slik at f.eks. isen over Norge i perioder (for 100 000, 80 000 og 35 000 år siden) var smeltet nesten helt bort, for raskt å komme tilbake igjen. Den siste nedisingen/istiden sluttet for omtrent 11 000 år siden.
Kartet viser isens utbredelse under siste istid Vi ser at isen for ca 20000 år siden dekket hele Skandinavia, for så å ”trekke seg gradvis tilbake” For ca 12000 år siden var tykkelsen av isdekket ved det som nå er svenskegrensen ca 3000 meter tykk, mens trondheimsområdets dekke var ca 1000 meter tykt.
Tykk is flyter utover fra områder der isen er tykkest til områder der den er tynn. Det er som seig honning som ligger oppe på et bord.
Isen drar med seg mye løsmasser på sin veg, sand, jord, leire, grus og større og mindre steiner. Steinene/flyttblokkene kan ha ligget lavt i isen, ned mot fjellet under, og derfor blitt slipt og avrundet, eller ha ligget høyere oppe i isen og derfor beholdt en mer kantete form. Flyttblokkens form kan derfor si oss noe om hvor i isen den har vært plassert på mesteparten av ferden mot sin nåværende posisjon.
Når isen smelter – eller trekker seg tilbake vil det steinmaterialet som er transportert bli liggende igjen som grus ”striper” – morener og som flyttblokker.
Har steinene ligget høyt i breen og breen flyter ut over vann, vil steinen frigjøres når breen brekker og vi får undersjøiske flyttblokker. Senere landheving vil eventuelt løfte flyttblokkene opp over dagens havnivå.
Det finnes flyttblokker i ”alle” størrelser, men det er vel først og fremst de virkelig store blokkene, lagt igjen på ”usannsynlige” steder som vi legger merke til. (Flyttblokker heter erratics på engelsk, så ja – de ligger på feil steder. )
Er det frosset fast fin sand i bunnen av isbreen virker det som sandpapir og berget glattslipes. Der det er litt større gruspartikler laget disse striper i det glattslipte berget – såkalte skuringsstriper. Av disse kan vi se hvilken retning breen har beveget seg. Bildet er av skuringsstripene ved vegpunkt 5. Retningen på stripene (310 grader) viser at isen har beveget seg i nordvestlig retning.
Cache.
Rundt posisjonen til denne earthcachen er det fire små flyttblokker og to områder med skuringsstriper. At disse steinene er flyttblokker han vi se av bergmaterialet og av den avrundede formen. Berggrunnen i Korsvika er trondhjemitt og grønnskifer/grønnstein.
Trondhjemitt er en hvit/lys, granittliknende bergart som geologisk klassifiserer som tonalitt. De to bildene under av trondhjemitt er av "renvasket" trondhjemitt. Rett nedenfor (ned "trappa" mot sjøen) stein2/vegpunkt2 kan en også se trondhjemitt. Her er den ikke renvasket eller slipt/polert. (Se bildet øverst i beskrivelsen). De to bildene av trondhjemitt under viser også typisk kornstruktur (grovhet og utseende). Bildet av grønnskifer er tatt nær samme sted som bildet vist øverst i beskrivelsen.
Når det gjelder de fire flyttblokkene er de henholdsvis grovkornet granitt og en konglomeratbergart - sandstein med konglomerat. Trondheim har ingen av disse bergartene i fastfjell. Både sandstrand og veger/stier i området er resultat av oppfylling, så her ligger tre av flyttblokkene delvis nedgravd i sand
Bergartene finnes imidlertid i fastfjell ved svenskegrensen i rørosområdet. Skuringsstripene viser også at isen har beveget seg i nordvestlig retning (310 grader). Dette sammen med den avrundede formen gir derfor en sterk indikasjon på at dette er flyttblokker.
En av oppgavene her er å se på flyttblokkene og bestemme for hver av dem om de er granitt eller sandsteinskonglomerat. Granitten er en magmatisk bergart som er dannet dypt nede i jordsmelten av kvarts feltspat og glimmer. Det finnes flere typer granitt med forskjellig farge, sammensetning og grovhet, men felles er at kornene/krystallene av de forskjellige innslagene er relativt jevnt fordelt og at de er krystaller (tydelig krystallstruktur slik som de mørke kornene i den granittlignende trondhjemitten), ikke innbakte steiner av et (helt) annet slag. Bildet viser en type granitt. (En annen type granitt er f.ex standard kantstein.
Et konglomerat er imidletid flere steinsorter som er bakt sammen slik det er beskrevet i leksika:
Konglomerat er en grovkornet sedimentær bergart som består av avrundede steiner som ligger innleiret i en finkornet masse. Den er sammensatt av grus, stein og blokker (boller) i en masse av sand, silt eller leire (matriks), og bindes sammen av mineraler utfelt i rommet mellom kornene (sement).
De "fremmede" steinene kan altså være av forskjellig slag, ujevnt fordelt og er runde på form. Bollene kan også være hovedsakelig av en type. Konglomerat kan ha tett med boller og det kan ha lite boller i forhold til massen de er innleiret i.
Bildet viser et konglomerat.
"Lykke til"
De fire (5) Flyttblokkene:
Oppgave:
For å få godkjent logg for denne earthcachen må du sende svar på følgende spørsmål til CO som e-post eller med geocache sitt meldingssystem:
- Flyttblokkene for cachen er av to bergarter, sandstein med konglomerat og Grovkornet granitt.
Studer de to "lokale" bergartene - trondhjemitt og grønnskifer/grønnstein og gi en kort (visuell) beskrivelse av dem ut fra bilder og det du ser her i Korsvika.
Gi en (visuell) beskrivelse av de de to bergarttypene i flyttblokkene og legg vekt på hva som skiller de to bergarttypene i flyttblokkene fra de "lokale" bergartene - slik du beskriver dem først i svaret
- Gi en kort 2 - 3 linjers (visuell) beskrivelse av hver av de fire flyttblokkene (Stein1, Stein2, Stein3 og Stein4)?
Med beskrivelse menes farge, struktur/tekstur og eventuelle "spesielle" karakteristika som identifiserer steinen som en av steintypene som er gitt for flyttblokkene. Ut fra beskrivelsen angi hvilken steinart hver av blokkene er.
- - og som vanlig settes det pris på om du pynter loggen med et bilde av den glade geocacher i Korsvika (men dette er selvsagt frivillig og ikke et krav :-)
Du kan logge så snart du har sendt svarene. Logger uten et nogenlunde riktig svar innen "rimelig tid" vil bli slettet.
Kilder:
Wikipedia
http://www.ntnu.no/~krill/Korsvika.htm (Ikke tilgjengelig lenger)