Hadelandsgruben
Velkommen til Norges eldste kjente jerngruve Hadelandsgruben.
Denne earthcachen har som formål og lære bort litt om jernmalm og hvordan jernmalm har blitt til her på Grua.
Området som du er på nå heter Østhagan landskapsvernområde og er på ca 30 dekar. (Se galleri for Tegnforklaring for Østhagan landskapsvernområde)
På oppgitte koordinater står du foran Norges eldste kjente jerngruve Hadelandsgruben. Her kan det ha vært drift tilbake til 1300-tallet.
Det er likevel først fra Christian IIIs storebergverkssatsning på 1530-tallet at vi har dokumentasjon på drift i denne gruven.
Kongens bergmester Hans Glaser, reiste på en befaring rundt om i Norge i 1538. På denne reisen sikret han kongen rettighetene til Hadelandsgruben. Drift ble satt i gang her i 1539 og malmen ble fraktet til Hakadal hvor det i 1540 ble anlagt en smeltehytte hvor det i 1540 ble anlagt en smeltehytte. Hadelandsgruben var i lang tid hovedgruve for Hakadal Verk. Ved jernverket ble malmen smeltet i en stor masovn.
Siste gang vi hører om drift i Hadelandsgruben er i 1799. Da har den vært drevet, mer eller mindre sammenhengende, i minst 260 år. Gruvegangene er i dag fylt med vann. Da gruva var i drift hadde man pumpestystem for vannet og heissytem for steinen. I begynnelsen fyrte gruvearbeiderne med ved for å få fjellet til å bli skjørt og sprekke opp. Først på 1700-tallet begynte de å arbeide i fjellet med bor og krutt. Jernmalmen som har blitt tatt ut her var magnetisk. Til venstre for gruveåpningen er fjellet magnetisk. Prøv gjerne med en magnet.
Denne gruven ga navnet til gården Malmgruben, som igjen har gitt navn til lokalsamfunnet Grua.
Geologi i Østhagan (lokalt)
Da fjellet sparak i perm-tiden trengte det seg fram en smeltemasse som vi i dag kan se en gang av bergarten syenitt på venstre side av inngangen til kalkbruddet ved kalkovnene. Langs denne gangen har kalken blitt omdannet til store kalkspatkrystaller. I det samme kalkbruddet kan man dessuten se en steiltstående diabasgang.
Området er særig kjent for forekomsten av mineralet andraditt. Andraditt er en granat som danner rundaktige krystaller. De ble dannet ved at jernrike løsninger fra den størknede granitten trengte inn i kalksteinen. Der det ble tilført ekstra mye jern ble mineralet magnetitt dannet. Flere andre mineraler finnes også her.
Geologi i Gruaområdet
Området rund Grua har en spesiell geologisk historie som har gjort det internasjonalt kjent. De fire verna mineralforekomstene i Oppland (nå Akershus) ligger i Oslofeltet, som er den geologiske betegnelsen på et område som strekker seg fra Langesund i sør til Brummundal i nord.
For 400-600 millioner år siden, i kambro-silurtiden, var dette området dekket av hav. Skallrester og løsmasser som ble avsatt på havbotnen, er opprinnelsen til kalksteinen og sandstein her. Senere, i den geologiske uroperioden perm for ca 250 millioner år siden, slo landet sprekker og Oslofeltetble et aktiv vulkansk område. Fra dypet trengte varme smeltemasser opp og inn i de gamle sedimentære bergartene. I dette området kom det først en smeltemasse av bergarten syenitt, deretter granitt. Hovedmassen av syenitt befinner seg i dag sør for de verna områdene. Granitten som har fått betegnelsen "Gruagranitt" kan sees i dagen noen hundre meter sør-øst for Østhagan landskapsvernområde. Mindre vulkanske ganger av diabas finnes også her.
Når varme smeltemasser kommer i kontakt med andre faste bergarter skjer det en omvandling av bergartene, en kontaktmetamorfose. Smeltemassens høye temperatur førte blant annet til at kalkstein ble omdannet til marmor. På grunn av store tempraturforskjeller sprakk de opprinnelige bergartene opp. Gasser og væsker fra smeltemassene trengte inn i sprekkene og ble avsatt der, tildels etter å ha reagert med mineralene omkring. Disse gassene og væskene var ofte rike på metall. Det er årsaken til de store forekomstene av jern-, bly, kobber- og sinkmalmer her.
Jernmalm
Jernmalm er en bergart som inneholder nok jernmineraler (jernerts) så det kan brukes som råvare til fremstilling av jern. To viktige typer mineraler er de to jernoksidene magnetitt og hematitt. Magnetitt er sterkt magnetisk, en egenskap som blant annet brukes i leting etter jernmalm.
Magnetitt inneholder jern i form av Fe3O4. Hematitt inneholder jern i form av Fe2O3. Hovedforskjellen mellom magnetitt og hematitt er det magnetitt er ferromagnetisk mens hematitt er paramagnetisk.
Forekomst
Store, tilnærmet rene hematitt- og magnetitt-malmer, med jerninnhold på henholdsvis 70 % og 72,4 %. Med varierende innhold av uønsket fosfor, finnes i svensk Lappland (Kirunatrakten), Brasil, Vest-Australia (Hammersley Range og Mt. Newman) og Sør-Afrika (Iscor) med flere. En vesentlig del av verdensproduksjonen er likevel basert på fattigere malmer som de såkalte:
-
Takonittmalmer. Sedimentære malmer med vekslende bånd av magnetitt og kvarts med fra 18–35 % Fe (Sør-Varanger, Krivoj Rog i Ukraina, Mesabi Range i USA, Labrador i Canada, med flere).
-
Itabirittmalmer. Sedimentære malmer med vekslende lag av hematitt og kvarts. Hematitt-lagene kan være så tykke at de til dels kan drives selektivt, slik at man får høye jerngehalter (Brasil, Vest-Australia, Liberia, India).
-
Minettemalmer. Sedimentær limonitt/hematitt som ofte er utviklet som små kuler (oolitt-malm) med fra 20–50 % Fe (Lorraine i Frankrike, Luxembourg, Tsjekkia, Alabama i USA).
Magnetitt
Magnetitt har en svart til grå farge. Strekk av magnetitt er svart. Strekket av et mineral er fargene til mineralet når det er fint pulverisert. Magnetitt er et ugjennomsiktig mineral (ikke transparent). Det finnes hovedsakelig i sedimentære bergarter. Men det er noen ganger funnet i strand sand i store mengder.
Den store bruken av magnetitt er som kilde for å trekke ut jern i form av støpejern eller svampjernform. Dette produserte jernet brukes videre til å konvertere til stål. I tillegg er magnetitt brukt som katalysator. Det er katalysatoren som brukes i produksjon av ammoniakk i industriell skala.
Hematit
Hematitt er en jernmalm der jern kan finnes i form av Fe2O3. Det er en viktig kilde til å trekke ut jern. Hematitt er et paramagnetisk mineral. Derfor kan den bli tiltrukket av et eksternt magnetfelt. Hematitt er bredt spredt i bergarter og jord.
Hematitt har et metallgrå utseende. Men strekningen av hematitt er rød til rødbrun. Det er et ugjennomsiktig materiale.
Kilder:
- Store norske leksikon
- Wikipedia
- NGU
- Differkinome
- Hadeland Bergverksmuseum
OPPGAVEN:
Ved hjelp av teksten over og det du observerer ved åpningen av gruven (koordinatene) skal du svare på disse spørsmålene.
1.
a. Nevn to viktige typer mineraler i jernmalm?
b. Hva er hovedforskjellen mellom de to mineralene?
c. Hva er fargen på de to mineralene?
2. Ta med en magnet og prøv den på felt A og B (se bilde lenger opp.)
a. Hvilket felt er magnetisk?
b. Hva tror du er årsaken til det?
3. Hva kan man bruke jernmalm til?
4. Ta bilde ev deg/dere med åpningen i bakgrunnen og legg ved i loggen eller send bilde til meg, så jeg ser at du/dere har vært på plassen.
Det er bare å logge når du/dere har sendt svar og lagt med bilde.
Logger uten svar blir slettet.
Logger uten bilde og der jeg ikke har fått bilde tilsendt blir slettet.
